De beste forbrukslån og lån uten sikkerhet

Trenger du penger? Nedenfor har vi samlet de beste forbrukslån på det norske markedet!

 

Forbrukslån fra Bank Norwegian

Bank Norwegian er vår testvinner i 2015! Trenger du forbrukslån på inntil 500 000 kroner uten sikkerhet? How Bank Norwegian kan du få forbrukslån med en rente som starter på 7.9%, og en nedbetalingstid over 15 år. 18 års aldersgrense. Svar med en gang!

65.000 o/5 år – eff 17,8%, etb950. Tot: 95.872

Forbrukslån fra OPP Finans (Gjensidige ASA)

OPP Finans tilbyr lån uten sikkerhet på inntil 500 000 kr over 12 år. De har spesialisert seg på både forbrukslån og refinansiering, og har en meget konkurransedyktig rente som starter på 7.5%. Svar på dagen! Aldersgrense 21 år.

65 000 over 5 år nom. rente 13,51%/eff 16,7% etabl. 825,- tot. 94.687,-

Hva er forbrukslån?


Et forbrukslån, eller fritidslån som det gjerne kalles, er et lån uten sikkerhet. Typisk brukes forbrukslån til å finansiere forbruk, dvs. varer og tjenester som forbrukes — derav navnet.

Dette kan være ferier, kjøp av elektronikk, betaling av ymse regninger, kjøp av bil, MC, julegaver, snøskuter … Ja, alt mellom himmel og jord.

I tillegg brukes forbrukslån ofte til refinansiering (noe vi kommer mer tilbake til). Dette kan være svært gunstig dersom du har gjeld fra flere aktører — for eksempel flere kredittkort og smålån. Ved å samle gjeld, kan du kutte det månedlige beløpet, ha mer kontroll og bli gjeldri raskere.

Det kan høres rart ut å betale lån med mer lån, men det er ofte ganske fornuftig!

Dette blir en ganske stor artikkel, så for å holde orde har vi laget en innholdsfortegnelse nedenfor
Hva er forbrukslån?
Lån uten sikkerhet — Hva betyr det?
Forbrukslån på dagen
Smålån, SMS-lån og mikrolån
Hvordan sammenligne forbrukslån
Fleksible forbrukslån og rammelån
Lånemeglere
Krav for å få innvilget forbrukslån
Ordliste (vanlige begrep)

Lån uten sikkerhet — hva betyr det?


At et lån er uten sikkerhet betyr ikke at det er farlig på noen måte. Sikkerhet i denne sammenhengen er nesten som pant, altså en sikkerhet for banken som låner ut penger. Dersom du har kjøpt bolig med boliglån, har du et lån med sikkerhet. Et billån på en nyere bil vil også normalt være et billån med sikkerhet.

Det vil si at banken vet at dersom du ikke betaler lånet ditt, så har de huset som en «plan B» — slik at verdiene ikke er borte dersom de får da tilbake lånebeløpet.

For forbrukslån, som er lån uten sikkerhet, har ikke banken den samme tryggheten. Dersom du låner penger for å finansiere en ferietur, bryllup etc. har banken ingen sikkerhet. De kan ikke selge ferieturen din eller bryllupet ditt og få pengene sine tilbake. På samme måte er elektronikk o.l. ting som taper seg i verdi, og en PC som er et par år er ikke verdt i nærheten av nyprisen.

Dette gjør igjen at forbrukslån ofte har dårligere vilkår enn et lån med sikkerhet — som betyr for eksempel høyere rente enn for eksempel et huslån.

Forbrukslån på dagen


I dag er det mulig å få innvilget forbrukslån på dagen ved hjelp av elektronisk signering via BankID. Tidligere måtte man gjerne printe, signere og sende lånepapirene på papir, og da kunne det gå både dager og uker. Å signere med BankID er trygt, og en slik signatur er fullgod med en vanlig signatur gjort for hånd.

Selv om BankID brukes her, betyr ikke det at du må bytte bank! Selve BankID-prosessen er bare en verifikasjon av at du er den du er, og da er det få bedre og tryggere måter enn dette. Å få utlevert BankID-koder eller -brikker er ganske strengt, og krever blant annet legitimering (eventuelt rekommendert sending med legitimering), og det er blant annet derfor du kan bruke BankID til å logge inn på Altinn, Lånekassen m.fl.

Smålån, SMS-lån og mikrolån


Det er ikke alltid man har bruk for å ta opp et stort forbrukslån. Kanskje trenger du bare et par tusenlapper eller ti. Selv om du også kan ta opp relativt små forbrukslån hos de store aktørene, så finnes det en hel del mindre smålånskatører som er spesialisert på forbrukslån under 40-50 000 kroner.

I tillegg har man Lendo og nå også Leasy minilån, som tilbyr mikrolån på opptil hhv. 20 og ti tusen kroner.

Det er flere gode grunner til å velge en av disse smålån- eller mikrolånstilbyderne, for eksempel er de gjerne lettere å få innvilget (de har samme krav ift. betalingsanmerkninger og inkasso, men har gjerne lavere krav til fast inntekt, alder og eksisterende gjeld).

Ordet SMS-lån kommer av lån som man kan få innvilget via SMS, men i dag brukes det egentlig på samme måte som smålån eller mikrolån. SMS+lån i sin tradisjonelle forstand, altså lån som innvilges via SMS er i dag forbudt å markedsføre i Norge, men mange bruker dette som et synonym til mikro+ og smålån.

Hvordan sammenligne forbrukslån?


Det finnes en god del forbrukslån på det norske markedet, og det er fort gjort å gå seg litt vill i denne jungelen. Her på sidene har vi gjort det litt lettere for deg, men det uansett et par begrep det er greit å ha i bakhodet.

Hva koster lånet?

Den totale lånekostanden, dersom du ser over hele livsløpet til lånet, vil være et resultat av blant annet:

Etableringsgebyr
Dette er en engangskostnad forbundet med oppstart av lånet. Denne varierer, men for et vanlig forbrukslån pleier kostnaden å ligge på rundt 500-1000 kr, eller noe midt i mellom. Det er ikke mye penger dersom man setter det i perspektiv, men skal du låne 30 000 kroner for eksempel, vil 1000 kr være rundt 3% av lånebeløpet (som bare forsvinner ut vinduet).

Santander har ikke etableringsgebyr!

Rente (nominell)
Renten er uansett den største kostnaden du må ut med. Denne oppgis vanligivs som prosent av beløpet, over ett år. Merk at det opereres både med nominell og effektiv rente.
Termingebyr, fakturagebyr etc.
Noen lår har termingebyr og fakturagebyr. Det er ofte ikke snakk om mye penger, men det er allikevel en kostnad

Effektiv rente

Effektiv rente er noe som skal inkluderes i all markedsføring av finansprodukter, ihht. norsk lov, enten det er kredittkort, forbrukslån, billån eller huslån.

For eksempel her på sidene ser du låneeksempel under hvert lån, med totalbeløp og kalkulert effektiv rente. Eksempelbeløpet varierer etter hvilken type lån det er, da det skal være realistisk i forhold til hva «folk flest» låner. For kredittkort er dette 15 000 kr o/12 måneder, for smålån (som Klikklån eller Thorn) 25 000 o/5 år og for allminnelige forbrukslån (som Santander, Opp Finans og Norwegian) er dette beløpet satt til 65 000 kroner o/5 år. Dette betyr at dersom du låner 200 000 kroner, vil ikke den effektive renten være det samme for deg som for en som låner 65 000, noe det kan være greit å være obs på (den blir vanligvis lavere!).

Effektiv rente er en mer realistisk «rente» enn den nominelle, da den både inkluderer nominell rente og alle kostnader forbrundet med lånet. Det vil si at dersom lånet har for eksempel etableringsgebyr, så vil dette legges inn i den effektive renten, og trekke denne opp.

Tilbakebetalingstid og månedlige beløp

Når det gjelder tilbakebetalingstid varierer dette noe med lånebeløp. De større lånenen som Opp Finans, Norwegian, Santander, samt de fleste lånemeglere tilbyr mellom 12 og 15 år som maksimal nedbetalingstid. På mindre beløp, for eksempel L’EASY, Thorn eller Klikklån er det vanligvis 5–6 år. Selvfølgelig kan du betale tilbake tidligere om du ønsker.

En lengre nedbetalingstid vil øke totalkostnaden, da rentene får løpe over en lengre tid (du betaler ned mindre hver måned, så det vil bli flere betalingsperioder). På en annen side vil en lengre betalingstid gi deg mindre månedsbeløp, som lar deg sette av mer penger til en «bufferkonto», eller til andre ting i hverdagen.

Dette er noe du bør vurdere, om du synes den økte totalkostnaden er verdt det kontra å ha mer penger å rutte med hver måned. Den beste sparingen du kan gjøre, i hvert fall når du har lån uten sikkerhet, er å tilbakebetale dette. For andre lån, som boliglån og studielån, er ikke alltid tilfelle (spesielt ikke når renten er så lav som i dag).

De fleste lånetilbyderne vi har inkludert har kalkulatorer på nettsidene deres hvor du enkelt kan leke med nedbetalignstid og beløp, og se hvor mye dette utgjør.

Uansett, nedbetalingstid er noe du alltids kan forandre når du føler for det, for eksempel dersom du får en lønnsøkning eller arver penger og ønsker å betale ned på lånet kjappere. Det er veldig enkelt, og for de fleste lånetilbydere er dette gjort i en håndsving.

Fleksible forbrukslån («rammelån»)


I dag ser vi at flere og flere forbrukslån er fleksilån eller rammelån. Her får du, som for kredittkort, en viss grense du kan låne opptil, for eksempel 200 000 kroner. Så kan du tilbakebetale beløpet slik du ønsker, og eventuelt bruke mer av lånet igjen (så lenge du holder deg innenfor rammen). Det eneste kravet som stilles fra banken, vanligvis, er at du betaler renter og gebyrer, og at du holder deg innenfor beløpet du har fått godkjent — naturligvis. Dette betyr at du ikke trenger å søke om nytt lån dersom du trenger penger. Dette gir deg som kunde stor fleksibilitet, selv om det på lengre sikt vil være rimeligere å spare opp en bufferkonto.

For øyeblikket er de beste rammelånene på markedet Bank Norwegian og Komplett Bank, som du finner i tabellen øverst på siden.

Lånemeglere


I dag ser vi stadig at flere og flere kunder går gjennom en lånemegler for å låne penger. Her sender du én søknad, og lånemegleren (for eksempel Lendo) tar denne videre til sine sammarbeidsbanker, og gir deg det beste tilbudet.

Selv om de sammarbeider med bankene, er lånemegleren egentlig din sammarbeidspartner. Det er nemlig gratis å bruke slike tjenester for oss kunder (og også helt uforliktende). Det er bankene som betaler lånemeglerne.

Vi anbefaler forøvrig Lendo til dette — da de sammarbeider meed flest banker (8 stk.). Dette gjør at du får trålet mest mulig av markedet.

Krav for å få innvilget forbrukslån (ift. inkasso og betalingsanmerkninger mm.)


Kravene for å få innvilget forbrukslån varierer fra bank til bank, for eksempel krav til fast inntekt og alder. Du kan se disse kravene på de respektive undersidene ved å klikke deg videre fra sammenligningstabellen. Derimot er det noen krav som er nesten universelle:

Ordliste — Andre begrep du støter på


(ordliste kommer)